Sykehusklovnenes far Michael Christensen hos Sykehusklovnene

Michaels metode

Michaels metode går ut på at profesjonelle skuespillere/klovner får spesialtrening i å besøke barn innlagt på sykehus, og gjennom improviserte møter med ett og ett barn, forandre energien i rommet og gi barnet mulighet til å ta kontroll over klovnen og situasjonen, og på den måten styrke barnet og tenne gnist av livskraft og glede.

Workshopene er viktige for sykehusklovnene. Her legges det til rette for å bruke tid til å prøve ut ulike improvisasjoner og klovnene får jobbet sammen med andre de kanskje ikke har klovnet med tidligere. For å gjøre en god jobb ute på sykehusene er det viktig at klovnene er trygge sammen og får utviklet og jobbet med sin egen klovnekarakter.  Michaels metode handler om «Doorway clowning» – den åpne døren, øyeblikkene man tar inn når man går gjennom døren til sykerommet, noe som er viktig å øve på for å kunne lese situasjoner og mennesker.

Sykehusklovnene jobbet med å utvikle verktøy gjennom Michaels metode. På sykehuset er scenen/arenaen selve rommet klovnene går inn i, med det som finnes der av rekvisitter. Her kan sykehusklovnene leke med instrumentene, lyden av maskiner og annet som finnes på sykehuset. I tillegg til Michael var Haim Isaacs, som er musiker, med på workshopene. Hans fokus er rytme og musikalitet og de jobbet med å bringe dette inn i klovnekommunikasjonen.

Verdens Kuleste Dag

Sparebankstiftelsen DNB arrangerer hvert år Verdens Kuleste Dag for barn på Akerhus Festning. Her er det et bredt utvalg av aktiviteter fra organisasjoner som støtter tiltak innen kunst, kultur, friluftsliv, idrett, naturkunnskap, nærmiljøaktiviteter og kulturminner.

Sykehusklovnene hadde telt og bil tilstede, og ved siden av ansiktsmaling, var klovneparaden et populært innslag. Michael og Haim organiserte denne paraden og her ble det tatt i bruk tomme sprøyteholdere og slanger til å lage lyd, musikk og moro.

Dr. Stubs

I 1986 grunnla Michael Christensen Big Apple Circus Clown Care, en gruppe profesjonelle klovner, med solid utdannelse innen sykehusprosedyrer, sirkusferdigheter og improvisasjon.

To og to besøkte klovnene barn innlagt på sykehus og lyste opp dagene deres med 15- 20 minutters besøk på rommene deres.

Etter massive presseoppslag viste hundrevis av sykehus rundt om i USA sin interesse for Christensens filosofi: «Målet er å sette barnet i sjefsstolen. Barn innlagt på sykehus får ikke bestemme noen ting, derfor lar vi dem få kontroll over oss klovner. De fikk ta hånd om oss, i stedet for å bli tatt hånd om. Vi var der for å peke på det som var bra med barna, ikke hva som var galt med dem. Vi ønsket å se bak deres diagnoser og sykdommer, og tenne gnisten av fantasi som finnes inne i barna.»

For klovnene som var med på dette tidlige arbeidet, var dette en vanskelig oppgave. Christensens skuespillere måtte ikke bare være på topp når det gjaldt det kunstneriske, men også være godt forberedt på alle sykehusprosedyrer og rutiner, universelle forhåndsregler som, er ved alle sykehus, hygieneregler samt kunnskap om pasientens medisinske historie.

Mistet bror

Bak denne historien om oppstarten på sykehusklovning, ligger det en privat tragedie. Christensen hadde mistet sin bror i kampen mot kreft, og for å takle sorgen bestemte han seg for å si ja seg til første veldedig forespørsel som kom hans vei. «Rett før broren min døde, ga legen hans meg sin gamle legekoffert, med tanke på at kanskje min klovnekarakter kunne ha bruk for denne.» Ved et lykketreff fikk han like etter en telefon fra en lege ved New York Presbyterian Medical Center som hadde sett ham opptre noen måneder tidligere, og som spurte om han kunne være med å underholde på sykehusets Hjertedag. Dette var en markering for barn som nylig var hadde hatt åpne- hjerte-operasjon. «Jeg dro over til sykehuset, tok notater om pasientene og satte sammen et team av klovner fra Big Apple Circus. Jeg satte på meg en hvit legefrakk og ble Dr. Stubs. Vi parodierte og gjorde alt det legene gjør, synstester, hørseltester og annet, men som klovner. En liten jente som nettopp hadde hatt en hjerteoperasjon fikk transplantere en klovnenese på en av legene. Det var 20 minutter av det mest givende arbeidet jeg noen gang hadde gjort.»

Christensen ble så inspirert av denne opplevelsen av a bringe humor og glede til syke barn, at han tok initiativ til en dialog med sykehusets leder for barneavdelingen og startet sakte men sikkert å bygge et rammeverk for et klovn – lege- samarbeid. Etter kort tid mottok han støtte fra Altman Foundation og satte i gang å legge grunnlaget for den teoretiske arbeidet med sykehusklovning.