Når krigen kommer nær

Alle vil hjelpe

Sykehusklovnene har fått henvendelse om å bidra, om å møte barna som kommer til Norge. Det er lett å ønske å ville hjelpe, men det er viktig også å holdet hodet kaldt og hjertet varmt. Vi ser at barna som kommer får gaver og klær, får god hjelp og blir tatt godt vare på av myndighetene og ideelle og frivillige organisasjoner. Det er viktig å la de som best kan hjelpe få gjøre dette, la de med nødhjelpserfaring og som kjenner utfordringene i dette kaotiske arbeidet prøve å få oversikt, sørge for at flyktningene er trygge og gi den nødhjelpen de måtte trenge.

Det er ventet en fortsatt strøm av mennesker på flukt i tiden fremover, og norske kommuner må forberede seg på å bosette så mange som 35 000 flyktninger.

I tillegg vil Norge sammen med andre europeiske land, bidra til å hjelpe pasienter og barn fra Ukraina som trenger sykehusbehandling, og en luftbro er nå opprettet for å frakte syke og skadde flyktninger til Norge. Regjeringen snakker om 550 sengeplasser på norske sykehus.

Å gjøre det man kan best

Og det er her Sykehusklovnene kommer inn med det vi kan best. Nemlig å skape et pusterom for barn og familier i en krevende situasjon. Akkurat nå er denne allerede vanskelige situasjonen forverret ved at de er i et fremmed land, de må forholde seg til et fremmed språk, de har forlatt hjem og familie. Sykehusklovnene kan hente frem lek, fantasi, og kanskje er det behov for barn å leke seg gjennom noen av traumene de har vært gjennom. Det er terapi! Sykehusklovnene gjør dette på sin måte, gjennom sin særegne klovnekommunikasjon som ikke er avhengig av et nasjonalt språk, men hentes frem på barnas premisser og skapes i den tilstanden barnet befinner seg i.

Vi skal gjøre vårt, og det vi kan best, for ukrainske barn og deres familier som er på flukt, og møte dem på norske sykehus.