Feriene som ble borte

Møte med sykehusklovnene

Etter vonde dager med dramatikk, sjokk og fortvilelse, var det utrolig å se gutten vår dra på smilebåndene  for første gang på lenge da vi møtte sykehusklovnene på Haukeland. Klovnene var det første lyspunktet vi hadde på sykehuset etter innleggelsen. Dette lille lyspunktet i tilværelsen betydde så mye. Både foreldre, besteforeldre og onkel var på besøk og ingen klarte å holde latterbrølene inne. Klovnene var minst like festlige for oss som for ham!

Før vi kom på Haukeland, visste vi lite om hva Sykehusklovnene gjorde, eller hvem de var, og guttungen på 7 år var ikke spesielt opptatt av hverken skuespill eller klovnerier. Derfor var vi litt skeptiske til hva de kunne bidra med i vår fortvilte situasjon. Men er jeg virkelig imponert over hvordan klovnene tilpasser seg alle barn og situasjoner.

Mye smerte og redsel blir glemt når sykehusklovnene kommer, og det at klovnen alltid er den samme karakteren, skaper trygghet og forutsigbarhet, uansett om vi møter dem på rommet, i gangen eller i heisen. For vår gutt betyr dette at han kan tulle og tøyse med dem uten å være usikker på reaksjonen. Han vet at han blir sett og hørt.

Venner i sykehuskorridoren

Illustrasjonsfoto, Brian Cliff Olguin

For familien har klovnene betydd at guttungen har noe å glede seg til i sykehushverdagen. Og ingenting er viktigere for oss enn at han har det best mulig! Men klovnene er like gode å ha for hele familien, og det å ha dem i nærheten betyr at vi har venner her. Det at det er andre mennesker på sykehuset enn sykehuspersonale, som også sprer glede og ikke blir assosiert med smerte, er med på å gjøre mange sykehusopphold mye lettere, ikke bare for barna men for foreldrene og hele familien.  Det er utrolig godt å ha så gode venner på sykehuset for det er slik vi ser på dem. Når sønnen min hører sykehusklovnene nærme seg i gangene, står han alltid klar, gjerne med et lekevåpen, for å prøve å skremme dem litt!

Hverdag på vent

Å bli dratt bort fra det som en gang var vår hverdag, bort fra familie, venner og skole er en stor belastning. Og det er ikke kun det syke barnet som blir påvirket. Vår andre sønn som nærmer seg 2 år, savner både storebror og mamma når vi er på sykehuset. Det er vanskelig for oss alle å forholde seg til at vår hverdag blir satt på vent i lengre tid.

Personlig hadde jeg aldri sett for meg at klovnene ville bety så mye for oss, og det er en glede å kunne fortelle for andre hva dette har betydd. Jeg er spesielt imponert over deres evne til å tilpasse seg alle forskjellige situasjoner, og hvor flinke og profesjonelle de er! Alt som kan være med å bidra til at sykehusopphold ikke kun handler om smerte, redsel og engstelse er svært viktig! Sykehusklovnene letter hverdagen på sykehus, og bidrar til å ta fokus bort fra alt det tunge vi skal igjennom.

Den fineste gaven!

Guttungen fylte 7 år under sykehusoppholdet, og en av de kjekkeste gavene han fikk, var et bidrag til Sykehusklovnene.
Nå har vi fått lov å reise hjem, men må fremover tilbringe 1/3 av tiden vår på Haukeland. Heller ikke sommerferien blir som forventet. Da er det godt å vite at selv med fortsatt lang behandlingstid, vet vi at det også er noe å se frem til på sykehuset i tiden som ligger foran oss.»

Hilsen mamma