Møt gledessprederen Arturo Tovar

Kanskje har du sett han danse bortover korridorene på Rikshospitalet eller på St. Olavs Hospital, med rød nese og fargesprakende klær. Men reisen dit begynte et helt annet sted, før han til slutt ble sjarmert av en jente fra Lillehammer.

Arturo Tovar er født og oppvokst i Mexico City, og har alltid vært engasjert i teater. Da lillebroren ble rammet av kreft, dreide denne interessen seg over til helse og såkalt «laugh therapy».

– Det var tøft å se ham syk. Han ble blå, nesten gjennomsiktig av behandlingen. Han forandret seg mye utseendemessig og smilte ikke lenger.

Arturo bestemte seg for å forsøke å muntre ham opp. Med en stjålet parykk fra bestemoren deres, et par tjukke briller og dans klarte Arturo å bringe frem smilet til lillebroren. Det var da han skjønte at det var dette han ville holde på med. I årene som fulgte gikk Arturo på teaterskoler i Mexico, Chile og England. Hele tiden med fokus på klovn og helse. I London møtte han ei jente fra Lillehammer som han senere giftet seg med.

– Hun stjal hjertet mitt, og jeg flyttet til Norge i 2009. Med hjelp fra henne fant jeg ut at det fantes en gruppe som het Sykehusklovnene og sendte inn en søknad.

Språket alle kan
I et helt år jobbet Arturo i Sykehusklovnene uten å snakke norsk. Da gikk det i spansk, engelsk og noen få norske gloser, som vekket latter hos mange på sykehuset. Særlig på Ullevål Sykehus hvor det er mange utenlandske barn og deres familier, ble klovnen hans Senor Cocodrilo godt mottatt.

– Det ble tydelig for foreldrene at heller ikke jeg snakket norsk. Jeg var på samme nivå språkmessig som dem og det ble en slags inngang til å komme tettere på dem. Som klovn trenger man ikke nødvendigvis kunne språket heller, siden klovnespråket er veldig universelt.

Tekst, Kirstine Remmem Østensen