Terapeutisk effekt av sykehusklovnenes tilstedeværelse

Sykehusklovnene merker en stor etterspørsel fra helsepersonell på sykehusene om tverrfaglig samarbeid. Sykehusklovnene kan blant annet bidra i prosedyrer som blodprøvetaking og sårskift eller ved MR og røntgen. Effekten av dette samarbeidet oppleves som svært fruktbart for både pasienter, foresatte og ansatte.

På St. Olavs hospital i Trondheim jobber Sykehusklovnene med et  program der barn med CP får botoxinjeksjoner som lindrer muskelspenningen og roer spasmer i ledd. Denne behandlingen oppleves smertefullt for barna og det er mange som gruer seg.

I noen tilfeller må barn holdes for å få gjennomført prøver eller undersøkelser, noe som defineres som tvang. Å måtte bruke tvang overfor barn, føles utfordrende, ubehagelig og vanskelig for helsepersonell, barn og foreldre. I noen tilfeller kan gjennomføringen være så utfordrende at barn legges i narkose.

Sykehusklovnenes tilstedeværelse har bidratt til å gjøre opplevelser av behandlinger og undersøkelse mindre traumatiske for både pasienter og foresatte. Samarbeidet bidrar også til at helsepersonellet enklere kan fokusere på sine oppgaver. I andre prosedyrer med sykehusklovner tilstede, kan behovet for beroligende og smertestillende reduseres, eller i noen tilfeller bli helt borte.

Hvordan jobber en sykehusklovn

Yrket sykehusklovn krever skreddersydd kompetanse på flere plan. Sykehusklovnene kommuniserer alltid ut i fra barnets perspektiv, med et språk som fungerer som en invitasjon til samspill. Pasientene de møter kan være fra null til atten år, noen snakker andre språk enn norsk og mange kommuniserer nonverbalt.

Sykehusklovner fokuserer alltid på det som er friskt, men det vil ikke si at de overser barnets situasjon eller ignorerer andre følelser enn glede. Å være frisk vil også si å reagere med følelser som sinne, sorg og redsel. Som klovn kan de ta imot og bruke disse energiene til å bygge broer over til det kreative og konstruktive. Alle reaksjoner er positive tegn på at det finnes krefter som fungerer i en kropp.

Sykehusklovnene søker ikke applaus, men ønsker at barna de møter selv skal bli heltene som skinner og er stolte av kreftene de mobiliserer. Når publikum blir en aktiv part i møtet kan de fortsette i denne ”nye energien” som har blitt virvlet opp etter at Sykehusklovnene har forlatt rommet.