En kjærlighetserklæring til Sykehusklovenene, Marion Meis og Zapp
Marion Meis og Zapp, Sykehusklovnene

En kjærlighetserklæring til sykehusklovnene

«Næmmen! Her va det jaggu mæ folksomt!».

Det er Marion Meis som snakker. Hun kommer inn dørene med venninna si, Zapp.

Jeg satt i dagligstua sammen med en familie som nettopp hadde kommet på Barn 4. Hele familien var samla. Bestemor, bestefar, tante, tre søstre, mamma, pappa og hovedpersonen selv. 15 år og veldig syk. «På torsdag var livet vårt helt vanlig. Og nå sitter vi her,» sier mammaen.

Marion Meis stiller seg opp midt foran oss. Hun begynner å trene. Tar et par knebøy, før hun setter seg i 90-graderen. Zapp står bak og skryter hemningsløst av venninna si. Det er umulig å ikke trekke på smilebåndet. Ane kommer syklende med en gang hun hører de kjente og kjære stemmene til Sykehusklovnene. Oda rett bak, hun kjører en brannbil.

 

Trening med Sykehusklovnene på St. Olavs Hospital

To dager i uka besøker Sykehusklovnene Kvinne- og barn-klinikken og Barn 4. Ane forteller at pappa Jo er flink til å sitte i 90 grader inntil veggen. Onkel Pål må vise hvordan det gjøres. Zapp forsøker å kopiere. Hun lykkes ikke. Ane kommenterer at pappa Jo er flinkere. Og hun skratter. Det er godt gjort å være så «dårlig» til å sitte i 90 grader som det Zapp er. Marion Meis tar opp en tommestokk. Prøver å få til en 90 graders vinkel. Det blir mye klabb og babb med tommestokken før hun omsider får målt vinkelen til Zapp. Hun sitter i V-vinkel, konkluderer de to klovnene. Og er svært godt fornøyd med innsatsen.

 

Marion Meis besvimer! – nesten

Ane viser stolt fram at hun har mista to tenner. Det er like før Marion Meis besvimer. Zapp har brukket en tann. Zapp påstår at tanna nekta å vokse mer. Den ville ikke komme lenger ut. Lillesøster Oda (3) viser at hun også har mista ei tann. (Noe hun ikke har, men hun har et mellomrom som setter både Flode og Kurt Nilsen i baksetet.) Marion Meis tar opp et rytmeegg. Hun lager en sang til tanna til Zapp. Ett eller annet om at tanna må komme helt ut. De danser seg videre. Improviserer og synger til tanna. Ungene etter. Noen med cellegiftstativ og sondeslanger, andre på diverse barne-kjøretøy. Trillende og herlig barnelatter høres på hele avdelinga. Barnelatter som smitter over på både overleger, sykepleiere og pårørende.

 

Lettere stemning

Med ett er stemninga for oss som sitter igjen i dagligstua litt lettere. Den nyankomne familien fikk fem minutter med «pause». Det er godt å le litt, selv om livet aldri har vært verre. Den tøffe 15-åringen trakk også på smilebåndet. Men bare litt.

Jorun sykepleier, leter opp Ane. Hun må skylle veneporten. Ane får med en gang litt tårer i øynene. I det vi runder hjørnet inn til undersøkelsesrommet møter vi Zapp og Marion Meis igjen. De ser at Ane er litt urolig og vil veldig gjerne bli med inn. Kanskje de kan hjelpe til? Ane viser de blodtrykksmåleren, hvor hun måler hvor mye hun har vokst siden sist og vekta. Marion Meis observerer mens Zapp noterer. 116,7 cm og 22 kilo. Perfekte mål. Klovnene jubler! Og Ane ler og er stolt. Jorun gjør sine forberedelser. Finner fram Heparin, sterile hansker, pinsett og bomull. Og den dumme nåla.

Marion Meis og Zapp, Sykehusklovnene

 

Her lukter det TÅFIS!

Aldri før har skylling av veneport gått så fint, ikke ei tåre på Anehjerte. Jorun henter den fineste premien. Et gavekort på Hennes og Mauritz på hele 200 kroner. Ane skynder seg på med klærne igjen og løper ut for å finne Marion Meis og Zapp. Viser stolt fram gavekortet hun fikk. Marion Meis foreslår at hun bruker pengene på å kjøpe nye sokker til onkel Pål. «For hær lokte de jammen mæ my TÅFIS!»

 

Vi får på oss yttertøy og kommer oss til hetsen. Og forlater sykehuset og ut til det normale livet. Igjen leverer Barn 4 og St. Olavs hospital varene. Vi føler oss ivaretatt, trygge og i de beste hender. Og Sykehusklovnene, de gjorde dagen vår til en fest. Nok en gang. Jeg tenker på familien som forsøker å fordøye det nye livet. Etter at Barn 4 ble en del av det. Og jeg vet at Sykehusklovnene vil bidra til at deres nye hverdag blir bittelitt bedre.

 

«Kjære Marion Meis og Zapp (og Pling, Kaj, Coco og Thalia og alle andre sykehusklovner); takk for at dere finnes!» – Kjersti Ramsøy-Halle
Mamma til Ane (6) med leukemi og Oda (3)

 

Innlegget ble først publisert i Aura Avis 12.03.16.

Giver-skjema

Skjema_1

Vil du være med å gi barn på sykehus et pusterom og glede i en vanskelig sykehushverdag? Velg beløpet du vil gi, eller kryss av for å gi månedlig.

Du kan også gi et bidrag på SMS
– klikk her

Lagre info

Kan Sykehusklovnene lagre din info?

Vi vil selvsagt aldri dele den med noen, eller selge den. Mer info

Fortell litt om deg selv

Fortell oss litt om deg selv

Månedlig

Fullfør